-
1 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst
См. также в других словарях:
blow someone's brains out — blow someone’s brains out informal phrase to kill someone by shooting them in the head from very close to them He threatened to blow my brains out if I didn’t hand over the money. Thesaurus: to kill a person or animalsynonym to shoot someone or… … Useful english dictionary
blow someone's brains out — blow (someone s) brains out to kill someone by shooting them in the head. After two unsuccessful suicide attempts, she finally blew her brains out … New idioms dictionary
blow someone's brains out — informal to kill someone by shooting them in the head from very close to them He threatened to blow my brains out if I didn t hand over the money … English dictionary
blow someone's brains out — verb To shoot in the head. In Conſequence of this a profound Silence enſued, the Earl depending on his Skill in the Sword, longing to run the Baronet through the Body; and Sir Timothy, knowing himſelf a good Shot, to blow the Earl’s Brains out … Wiktionary
beat someone's brains out — (slang) 1. To kill by hitting repeatedly on the head 2. To subject to a vicious beating • • • Main Entry: ↑beat * * * beat/bash/someone’s brains out informal … Useful english dictionary
blow brains out — blow (someone s) brains out to kill someone by shooting them in the head. After two unsuccessful suicide attempts, she finally blew her brains out … New idioms dictionary
blow — I UK [bləʊ] / US [bloʊ] verb Word forms blow : present tense I/you/we/they blow he/she/it blows present participle blowing past tense blew UK [bluː] / US [blu] past participle blown UK [bləʊn] / US [bloʊn] *** 1) a) [intransitive] if wind or air… … English dictionary
one's brains out — (informal) To kill (someone or) oneself by shooting (him or her or) oneself in the head ● blow … Useful english dictionary
blow — blow1 W3S2 [bləu US blou] v past tense blew [blu:] past participle blown [ US bloun] ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(wind moving)¦ 2¦(wind moving something)¦ 3¦(air from your mouth)¦ 4¦(make a noise)¦ 5¦(violence)¦ 6¦(lose an opportunity)¦ 7¦(waste money)¦ … Dictionary of contemporary English
brain — [[t]bre͟ɪn[/t]] ♦♦ brains, braining, brained 1) N COUNT Your brain is the organ inside your head that controls your body s activities and enables you to think and to feel things such as heat and pain. Her father died of a brain tumour. 2) N COUNT … English dictionary
brain — /breɪn / (say brayn) noun 1. (sometimes plural) the soft convoluted mass of greyish and whitish nerve tissue which fills the cranium of humans and other vertebrates; centre of sensation, body coordination, thought, emotion, etc. 2. Zoology (in… …